Høsttur til Rondane

Når høsten maler fjellet i de vakreste farger og yr har meldt et strålende vær,  da er det bare en ting å gjøre:  Komme seg opp på fjellet fortest mulig.

Tirsdag 7. september
Turen opp til Rondane tok en evighet. I min iver i å komme avgårde hadde jeg i farta glemt at veien mellom Sylling og Skaret var stengt og dermed fikk jeg en tur Tyrifjorden rundt isteden. Og som om det ikke var nok, var det omtrent sammenhengende 50-sone og lysreguleringer gjennom hele Gudbrandsdalen. Omsider kom jeg fram, riktignok en time senere enn planlagt, men jeg rakk til og med en liten tur til fossen i Jutulhogget før middagen startet på Rondvassbu.

Jeg må innrømme at det viktigste målet med denne turen er å komme seg opp på Storsmeden og Trolltinden – de to siste 2000-meterne jeg har igjen etter et raid i området sist høst. Litt trist er det da at været ikke er så godt som det var meldt. Skylaget lå i dag under 2000 meter og værmeldingen viser ikke lenger det strålende solskinnet den viste i forrige uke.

Onsdag 8. september
Optimismen steg rundt frokostbordet på Rondvassbu etterhvert som skydekket lettet og himmelen ble blåere og blåere. På veien opp mot bandet mellom Kaldbekkbotn og Langholet sank imidlertid optimismen like fort som den hadde steget tidligere på dagen. Det ble mørkere og mørkere. Tåka drev inn i dalen og vinden økte. Fra bandet gikk turen opp til toppen av Storsmeden hvor vinden bare fortsatte å øke samtidig som tåka la igjen et fuktig lag på stein og mose. På toppen lå det våt nysnø som løsnet i vinden og for rundt varden.

Vel nede på bandet viste det seg at jeg hadde brukt litt mye tid på å være forsiktig og dermed brast drømmen om å ta med seg Trolltinden i samme slengen. Turen gikk derfor lett og enkelt videre om Langholet og Dørålen til Dørålseter.

Fra Dørålen kunne jeg se at det var klarvær både rundt Rondslottet og Digerronden mens skyene fremdeles holdt seg rundt Trolltinden.

 

Vel fremme på Dørålseter fant jeg meg selv i Fremmedboka (hytteboka) fra 1984 med stillingstittelen flaskesamler, mens min kompis Dag sto oppført med stillingstittel uteligger. I hytteboka fra 1987 hadde vi vært litt mer sannferdige. Der sto vi oppført som henholdsvis bushman og barnehageonkel.

 

Torsdag 9. september
Dagens mål var Bjørnhollia – en forholdsvis lang tur, men ganske flat og snill mot bein og føtter. Turen gikk gjennom Bergdalen og Langglupdalen. Begge dalene tilbyr et steinete goldt landskap og i dag lå dessuten skydekket godt nedenfor toppene mens det duskregnet og blåste friskt (les: kaldt). Lunchen ble ikke trukket ut i langdrag.

I enden av Langdalen stoppet regnet og Atnadalen åpenbarte seg frodig og langstrakt samtidig som det steinete landskapet ble avløst av gulnende bjørkeskog og lyng i alle farger (unntatt blått). Langglupbekken ble passert ved en liten idyllisk foss før Vesle Svulten ble rundet underveis de få siste kilometerne til Bjørnhollia.

Bjørnhollia er kanskje en av de fineste hyttene i Rondane. Ikke bare ligger den vakkert til i bjørkeskogen med utsikt til Musvolltjønna, men de gamle tømmerbygningene er velholdte og gir en hyggelig atmosfære.

 

Fredag 10. september
Det er på tide å vende nesa hjemover før helgens storinnrykk. Forrige helg hadde det overnattet 260 personer på Rondvassbu som egentlig bare har senger til 120. Da blir det litt for fullt.

Turen går opp Musvolddalen i retning Spranget. I praksis går man egentlig langs dalen på oversiden og har en fin utsikt til motstående dalside og bekken i bunnen av dalen. Etter at Veslelægret blir passert blir dalen fort grunnere før den forsvinner og det blir omtrent like flatt som på Hardangervidda. Bekken følges mot øst, Fremre Gjetarbue blir passert og bilen dukker opp i det fjerne. Turen er slutt for denne gang, men fremdeles mangles det en 2000-meters topp og det er en god unnskyldning for å ta turen til Rondane igjen og på nordsiden av Trolltinden åpenbarte det seg en fin renne som så ut til å innby til klatring på vårsnøen….

NB
De umerka stiene som går gjennom Langholet og Musvolddalen er gamle ruter som er nedlagt av hensyn til villreinen. Det oppfordres sterkt til å unngå disse stiene og heller følge de merka stiene i området. Ta gjerne et par turer gjennom Langholet og Musvolddalen i løpet av livet, men gjør det til en vane å følge de merka stiene.

Dette innlegget ble publisert i Alle, Rondane. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *