Padletur på Gaustatoppens bakside

Aslakstaulvatnet med Bonsnosi i bakgrunnen

Forrige helg var egentlig planen å rangle rundt på Jotunheimens topper eller padle nedover Vassfarets vann og elver, men slik gikk det ikke. Yr var ikke helt på vår side og dermed ble det hyttetur til Rjukan isteden. Her ble det en liten padletur mellom regnbygene, på Gaustatoppens bakside, og det var slett ikke så verst det heller.

Dette med bakside kan nok diskuteres, men alle som har kjørt inn Vestfjorddalen fra det sentrale Østland og sett Gaustatoppen reise seg i ensom majestet 1883 meter over havet, vil nok ha et indre bilde av hva som er forside og bakside. For Tinndølingene, som ifølge sommerportrettene til Rjukan Arbeiderblad ikke får den rette sommerfølelsen før den første vaffelen er fortært på Selstali, kan nok dette med bakside diskuteres.

Uansett; det var på Selstali padleturen startet. Her ligger vannene som perler på en snor innover det som kalles Gausdalen. Dalen bukter seg innover med Gaustatoppen og Gaustaråen på sin østre side, og på vestsiden kneiser etter hvert Bonsnosi mot himmelen. Selv om dalen er besudlet med en kraftlinje, og setrene ligger på rekke og rad innover, gjør Gaustatoppens enorme fjellside med endeløse steinrøyser og dalbunnens tette blandingsskog sitt til at man likevel får villmarksfølelsen etter noen få padletak.

Vi padlet over Selstalitjønn, Gråvåstaulvatnet og Fikstjønn før vi padlet over Aslakstaulvatnet. Der snudde vi rett før utoset der to sportsfiskere sperret vannet med fiskesnørene sine. Da hadde vi padlet og trasket tilsammen i ca. 5 kilometer. Vi kunne imidlertid ha fortsatt atskillige kilometer til over Skriustaulvatnet og Myklestaulvatnet. Kanskje hadde det til og med gått an å padle et stykke nedover Gausdøla også?

Men vi padlet oss altså tilbake til Selstali. Der hadde jeg tatt det for gitt at det skulle vafles med tanke på tinndølingenes begeistring for disse gyllenstekte godsakene, men slik gikk det ikke. Min medpadler hadde blitt våt til skinnet på grunn av en litt uheldig padleteknikk og et utett spruttrekk. Derfor bar det isteden rett hjem i dagens første regndråper til en varm dusj og en kald mojito.

Dette innlegget ble publisert i Alle, Hardangervidda med Rjukan og omegn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *